Tegn og symptomer pÅ narkotikamisbruk eller andre rusmidler

Statens rettstoksikologiske institutt
Dette kompendium startet som et samarbeidsprosjekt mellom Statens rettstoksikologiskeinstitutt og Politihøyskolen. Opprinnelig baserer det seg på et undervisningsopplegg somhar vært utviklet i USA for politi som utdannes til såkalte Drug Recognition Experts(DRE). Legene ved Statens rettstoksikologiske institutt har senere bearbeidet stoffet fornorske forhold.
Heftet er i første rekke beregnet på personer som ikke har helsefaglig bakgrunn, men somtrenger informasjon om effektene av de vanligste rusmidlene. Også helsepersonell vilkunne ha nytte av heftet. Instituttet får stadig henvendelser fra personer som har medrusmiddelbrukere å gjøre, og som vil ha informasjon vedrørende stoffenes virkninger oghvordan eventuell bruk kan påvises. Heftet er på ingen måte uttømmende og for dem somønsker mer informasjon, må spesiallitteratur benyttes.
2.1 HVA FORSTÅS MED RUSMIDLER?
Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet somoppfattes som rus. Gjennom sin virkning på hjernefunksjon forårsaker rusmidleneforandringer i stemningsleie, sanseoppfatning og læreevne.
Begrepet inkluderer stoffer med slike egenskaper, både legale og illegale. Det kan væreavgjørende juridiske skillelinjer mellom stoffene, men det er viktig å være klar over at allerusmidler, uavhengig av dette, har betydelige likhetstrekk med hensyn til virkninger. Med“rus” mener man gjerne en følelse av hevet stemningsleie (eufori) eller velvære.
2.2 VIRKNINGER AV ENGANGSBRUK
Rusvirkningene av et stoff skjer i hjernen. Forskning har vist at helt spesielle deler avhjernen er involvert i fremkallingen av rus. Flere vidt forskjellige rusmidler, som kokain ogheroin, har vist seg å føre til samme virkning, nemlig en økning av dopamin, en såkaltsignalsubstans, i spesielle deler av hjernen.
En økning av dopamin i de samme områder skjer naturlig når man opplever lykke, glede,eller tilfredsstillelse av de basale behov som mat, drikke eller seksuell aktivitet. Dette er franaturens side en måte å få oss til å “huske” nyttig adferd. Denne delen av hjernen er daviktig i læringsprosessen.
I tillegg til denne felles ”rusvirkningen”, har hvert rusmiddel sine spesielle effekter påandre deler av nervesystemet, og/eller de påvirker andre signalsubstanser. Dette gjør at vikan finne fysiske og psykiske tegn som er mer eller mindre typiske for de forskjelligegrupper av rusmidler. Akutte ruseffekter inndeles gjerne i tre hovedkategorier: Dempende : Generell nedsettelse av aktivitet i sentralnervesystemet, i form av trege
reaksjoner, langsom tale, avslappet muskulatur og ustøhet. Personen blir roligere, sløvet,
søvnig eller bevisstløs avhengig av dosens størrelse. Eksempler på dempende stoffer er
morfin og benzodiazepiner (beroligende medisiner).
Stimulerende : Generell økning av aktiviteten i sentralnervesystemet. Man kan bli aktiv,
rastløs, pratsom, med springende eller forvirret tankegang, og med nedsatt behov for søvn
og mat. Man får også et økt selvfølelse. Et eksempel på et stimulerende stoff er amfetamin.
Hallusinogene : Forvrengning av sanseinntrykk, endret oppfatning av tid og rom,
vrangforestillinger eller hallusinasjoner (det vil si sanseinntrykk som ikke er knyttet til
virkeligheten). Eksempel på et hallusinogen stoff er LSD.
2.3 VIRKNINGER AV GJENTATT BRUK
Gjentatt bruk av et rusmiddel vil føre til en sterk stimulering av bestemte hjerneområder.
Som beskyttelse mot overveldende ytre kunstig stimulering, kan det inntre vissetilpasninger i hjernens funksjon som gjerne er motsatt rettet akuttvirkningene avrusmiddelet (er stoffet stimulerende, blir tilpasningene ofte av dempende karakter ogomvendt). Når disse tilpasningene etterhvert inntrer, vil de vedvare i lengre tid enn stoffeter i kroppen. Denne mekanismen kan forklare fenomener som (se figur 1): Toleranse: At en stadig større dose av rusmiddelet er nødvendig for å oppnå samme
ruseffekt.
Abstinens: Ubehagelige symptomer som gjenspeiler hjernens tilpasning til kronisk
rusmiddelbruk og som oppstår/avdekkes ved fravær av stoffet. Symptomene ytrer seg
vanligvis som motsatt av stoffets rusvirkning. Som eksempel vil abstinensen til en
dempende stoff ofte kjennetegnes av angst og uro. Dette har viktige praktiske konsekvenser
i og med at uttalte abstinenssymptomer fra et dempende stoff kan ligne på russymptomer
fra et stimulerende stoff og omvendt.
Avhengighet: Sterk, nærmest tvangspreget ønske om å stadig gjenta inntak av et
vanedannende stoff. Denne prosessen kan tenkes å ha minst to komponenter:
- Ønske om å gjenoppleve “belønningen” i form av rus.
- Ønske om å unngå ubehagelige abstinenssymptomer.
Disse to komponentene bidrar i forskjellig grad til den totale avhengigheten og vil være
relatert til hvor intens abstinenskomponenten er for hvert enkelt stoff.
NORMAL RUS Rusmiddel
TOLERANSE Rusmiddel Tilpasning
Fig 1 Illustrerer hvordanhjernens tilpasnings-mekanismer kan forårsaketoleranse og avhengighet ABSTINENS Tilpasning
I tabell 1 er det gitt en oppsummering over aktuelle stoffer i forhold til virkningene avgjentatt bruk drøftet under punkt 2.3. (se også pkt.4.1) Stoffgruppe
Toleranse
Abstinens Avhengighet
2.4 FOREKOMST AV RUSMIDDELBRUK I NORGE.
Å tallfeste den totale rusmiddelbruken i befolkningen er komplisert, og alltid beheftet medusikkerhet. I Norge har Statens Institutt for Alkohol og Narkotikaforskning utført dennetype undersøkelser. Blant ungdom mellom 15 og 20 år ble det utført en undersøkelse i 1997som viser at cannabis er det mest brukte illegale rusmiddel. Omlag 20% av alleungdommer som ble spurt hadde brukt cannabis minst én gang. Amfetamin var i denneundersøkelsen blitt brukt av ca. 5%, flyktige løsemidler av ca 6%, og kokain og LSD av ca2%. For Ecstasy var tallet ca. 3%, og heroin hadde det laveste tallet med ca. 1%. Tallenefor Oslo ligger gjennomgående høyere enn landsgjennomsnittet som er angitt her.
For å få et bredere bilde fra et større alderssegment og som også inkluderer “lovlige”rusmidler, kan vi se på tall fra Statens Rettstoksikologiske Institutt. Dette representererprøver som i hovedsak er tatt i forbindelse med mistanke om lovovertredelser. I oversiktenover forekomsten av de forskjellige rusmidler utenom alkohol, finnes også her cannabissom det vanligste, mens forekomstene av benzodiazepiner, amfetamin og opioider varomtrent av samme størrelsesorden.
Et viktig moment når man skal vurdere disse tallene er den hyppige forekomsten avblandingsrus. To eller flere stoffer (utenom alkohol) påvises i over 60% av alle positiveprøver analysert ved SRI i forbindelse med mistanke om overtredelse av veitrafikkloven.
Figur 2. Stoffer påvist i blodprøver fra bilførere stanset av politiet mistenkt for kjøring i 3.1 ALLMENNE TEGN OG SYMPTOMER
Dette er symptomer som i større eller mindre grad kan ses etter inntak av de fleste stoffene,avhengig av dose. Den viktigste årsak til at rusmidlene brukes er at de gir et hevetstemningsleie (”godt humør”, ”fin form” osv.). Videre kan nevnes svekket koordinasjon ogbalanse, som kan føre til sjanglende og klønete bevegelser. Svekket orientering for tid ogsted er også vanlig. Svekket hukommelse, innlæringsevne, vurderingsevne og dømmekrafter også fenomener som ledsager de fleste former for rus.
3.2 MER SPESIFIKKE TEGN
Innenfor gruppen av allmenne tegn og symptomer, er det noe forskjellig profil for de ulikestoffgruppene. I grove trekk vil dempende stoffer i større grad påvirker koordinasjon,balanse og tale. Stimulerende stoffers typiske rus preges gjerne av uro, rastløshet ogsvekket kritisk sans. Talen kan også gjenspeile type rus. Dempende stoffer vil typiskledsages av langsom og snøvlete tale, mens stimulerende stoffer kan føre til rask ogspringende tale.
For å vurdere disse generelle tegn til rus på en noe mer objektiv måte, kan det anvendesspesielle tester som er konstruert for å avdekke svekkelse i for eksempel balanse,koordinasjon, med videre. Disse testene blir nærmere omtalt under avsnitt 2.4.
Målbare, objektive tegn inkluderer variasjoner i puls, temperatur, pupillstørrelse ellerlysreaksjon og muskelfasthet m.m., som kan være mer eller mindre karakteristiske for deulike stoffgruppene. Disse blir også nærmere omtalt under avsnitt 3.4 og i omtale av hverenkelt stoff (avsnitt 4.1).
3.3 TILSTANDER SOM KAN LIGNE RUSMIDDELPÅVIRKNING
Rusmiddelbrukere har ofte en ”forklaring” på hvorfor de ikke er ”helt i form”, som foreksempel at de har sovet lite, bruker medisiner som de har fått av legen, eller at de gårustøtt fordi de har et vondt kne osv. Disse forklaringene kan synes søkt, men noenmedisinske tilstander kan av og til feiltolkes som rus: Hodeskader eller hjerneslag
Et kraftig slag eller støt mot hodet kan skade hjernen og forårsake forbigående eller
permanent desorientering, forvirring, koordinasjonsvansker, langsomme reflekser,
taleforstyrrelser og andre tegn som også kan minne om rusmiddelpåvirkning. Enkelte
ganger kan det foreligge forskjeller mellom høyre og venstre side av kroppen (for eksempel
forskjell i pupillstørrelse).
Diabetes (sukkersyke)
En diabetiker som har fått for mye insulin, eller har spist for lite etter en vanlig insulindose,
kan få farlig lavt blodsukker. Dette kalles for føling eller i alvorligste fall insulinsjokk. I
denne tilstanden kan pasienten være betydelig forvirret, agitert eller aggressiv, lar seg ikke
hjelpe, svetter og har høy puls. Dette kan minne om alkoholpåvirkning. Noen ganger kan
det også tilsvare symptomene ved hjerneslag, inkludert ensidige lammelser og
bevisstløshet. Dersom det mistenkes at en person er rammet av føling eller insulinsjokk,
kan vedkommende gis sukkerholdig mat eller drikke. Dette gir normalt en rask og
betydelig forbedring av tilstanden.
Øyesykdommer
Konjunktivitt er en betennelse i slimhinnene som dekker øyelokk og øye, og gir røde øyne
med blodsprengt utseende. Bruk av visse øyedråper til behandling av grønn stær kan gi
uttalte forandringer i pupillstørrelse. Noen typer øyedråper gjør pupillene store (mydriasis),
mens andre gjør dem små (miose).
Kroniske sykdommer i nerve- og muskelsystem
Personer som lider av MS (multippel sklerose), CP (cerebral parese), eller andre svekkelser
av nerve- og muskelsystemet, kan fremvise dårlig koordinasjonsevne, unormal gange,
skjelving, samt snøvlende og uklar tale. Likevel er slike personer oftest “klare i hodet”.
Psykiatriske sykdommer
Psykiatriske forstyrrelser og ruseffekter kan ha mange felles symptomer og tegn. For
eksempel kan symptomene som oppstår etter inntak av hallusinogene stoffer ligne de man
finner hos psykotiske pasienter. Symptomene på inntak av stimulerende stoffer kan også
stemme overens med den typiske adferd hos maniske pasienter.
3.4 UNDERSØKELSE VED MISTANKE OM RUS
Målet med undersøkelsen er å danne seg en velbegrunnet og noenlunde objektiv oppfatningom hvorvidt det er sannsynlig at en person er beruset, og i tillegg observere tegn som kangi en viss indikasjon på hvilken type stoff eller stoffer som er tatt inn. Ved mistanke omovertredelse av veitrafikkloven kan det være svært viktig å avgjøre om påvirkning ersannsynlig, siden dette vil ha avgjørende betydning for den videre håndtering av saken.
I de siste årene har det blitt innført det bevisførende utåndingsinstrumentet Intoxylizer vedmistanke om kjøring i alkoholpåvirket tilstand. Det er viktig å minne om at verken etnegativt eller et positivt utslag ved slik utåndingsprøve kan utelukke om en person erpåvirket av andre stoffer enn alkohol. Særlig hvis den undersøkte vurderes som merpåvirket enn alkoholresultatet i utåndingsluften skulle tilsi, vil det være viktig å sikre bevisgjennom en utvidet prøve. En utvidet prøve omfatter blod- og urinprøve samtlegeundersøkelse.
Husk at det ofte blir det inntatt flere rusmidler samtidig! Ved undersøkelsen anvendes gjerne tegn som er spesifikke for enkelte stoffgrupper, bådefor å oppdage eventuell bruk av rusmidler overhodet, og for i tillegg å kunne avslørehvilket stoff som er tatt inn. Det finnes en rekke tester som kan være egnet til å avdekkerussymptomer, som svekkelse av koordinasjon og balanse. I tillegg vurderes puls,pupillenes størrelse og sammentrekningsevne, samt øyets bevegelighet. Disse testene ergenerelt lette å gjennomføre, men for de fleste er det en forutsetning at personen somundersøkes er samarbeidsvillig. Det er gitt en oppsummering av slike kliniske tegn i tabell3.
3.5 PUPILLSTØRRELSE
Størrelsen på pupillene tilpasser seg automatisk de rådende lysforhold. I mørke omgivelserutvider pupillene seg for å kunne ta inn så mye lys som mulig. I sterkt lys trekker pupilleneseg sammen for å hindre at det kommer for mye lys inn i øyet. Denne prosessen skjer oftestinnenfor visse grenser. Normalområdet kan angis til mellom 3,0 og 6,5 mm i diameter.
Pupillstørrelse utenfor disse grensene, kan tyde på at pupillene er under kunstig påvirkning.
For å måle pupillens størrelse brukes et pupillometer. Pupillometeret har en serie svartesirkler med ulike diametre. Pupillometeret holdes opp ved siden av den undersøktes øyneog beveges opp og ned til man finner den sirkel som tilsvarer størrelsen på øyets pupill.
Belysningen ved undersøkelsen bør være mest mulig nøytral (verken for mye eller for litelys). Er det tvil vedrørende resultatet, kan det være nyttig å variere lysforholdene. Er manfor eksempel usikker på om pupillen er for stor, kan man utsette den for sterkere lys. Vednormale forhold vil den trekke seg betydelig sammen, men ved kunstig påvirkning av foreksempel cannabis, vil den tilnærmet beholde den samme størrelsen. På tilsvarende måtekan det, hvis man er i tvil om pupillene er for små, foretas undersøkelse under mørkereforhold. Er de små selv med lite lys, så er sannsynligheten stor for at de er kunstig påvirket(av for eksempel heroin eller andre opioider).
• Små pupiller kan ofte tyde på inntak av opiater.
• Store pupiller kan forekomme ved inntak av stimulerende og hallusinogene stoffer, og i Ved blandingsmisbruk der det er inntatt stoffer med motsatt effekt på pupillene, kan dennetesten være normal. En skal i det hele tatt være varsom med å trekke konklusjoner ut frapupillstørrelsen. Det skal presiseres at normale pupiller ikke utelukker stoffinntak, ogsærlig ved inntak av stimulerende midler finnes ofte avvik fra det generelle.
3.6 PUPILLENES REAKSJON PÅ LYS
Dette kan gi tilleggsinformasjon til pupillstørrelsestesten. Tiden pupillen bruker på å trekkeseg sammen fra maksimal størrelse i mørke, til minimal størrelse i direkte lys, undersøkes.
Dette skjer normalt innen ett sekund fra lyset treffer øyet.
Testen utføres like etter at en har undersøkt pupillstørrelse. Den beste måten å gjøre dettepå er å ha personen i et tilnærmet mørk rom og så rette lyset fra en liten lommelykt direktemot et av øynene. Øyet bør ha vært i mørket i minst 90 sekunder før lyset tennes dapupillene i løpet av denne tiden normalt har oppnådd maksimal utvidelse. Hvis det ikke ertilgang til et mørkt rom, er det mulig å la vedkommende lukke øynene og holde hendenesine foran ansiktet i 90 sekunder. En tent lykt holdes foran ansiktet når øynene deretteråpnes. Hvis det tar mer enn 1 sekund for pupillen å trekke seg maksimalt sammen erreaksjonen sen. Sen pupillereaksjon på lys kan sees under påvirkning av dempende stoffer,stimulerende stoffer inkludert Ecstasy, og enkelte inhalerbare stoffer. Når det gjelderopiater, er også reaksjonen sen, men pupillene kan være så små i utgangspunktet at det ikkeses noen reaksjon på lys i det hele tatt.
3.7 NYSTAGMUS
Nystagmus er ufrivillige rykninger i musklene som styrer øynenes bevegelser. Ved forsøkpå å forandre øyets stilling, vil det oppstå rykkvise eller hakkete bevegelser som kan lignepå vindusvisker på tørr bilrute. Sykdommer i balanse og nervesystemet samt tretthet kanogså utløse nystagmus. Denne testen avdekker svekkelse i koordinasjon og balanse.
Nystagmus undersøkes både horisontalt og vertikalt: Horisontal nystagmus kan fastslås gjennom to ulike tester på hvert øye: 1) Øyeeplets evne til å følge bevegelse fra side til side. Beveger det seg smidig og utenrykninger? En mindre gjenstand (penn, lommelykt eller lignende) holdes opp vertikalt ca. 40 cm foranansiktet. Be personen å holde hodet rolig og bare følge gjenstanden med øynene. Begynnmed å bevege gjenstanden sakte mot din høyre side for først å teste personens venstre øye.
Før deretter gjenstanden tilbake til midten i samme tempo. Gjør så det samme mot dinvenstre side. Det er en fordel å gjenta testen noen ganger for lettere å kunne se deufrivillige rykningene. Pass på å holde 40 cm avstand fra ansiktet hele veien mens objektetbeveges.
2) Er det klare rykninger i øyet når det holdes i maksimal vinkel? Hold gjenstanden 40 cm foran personens ansikt og be personen holde hodet rolig og barefølge gjenstanden med øynene. Begynn med å føre gjenstanden mot din høyre side. Før gjenstanden så langt til høyre som mulig, men slik at personen fremdeles (så vidt) kanskimte den. Da vil øyet befinne seg i maksimal vinkel. Hold den der i ca. fire sekunder.
Gjør det samme mot din venstre side.
Vertikal nystagmus: 3) Øyeeplets evne til å følge bevegelser opp og ned. Beveger det seg smidig og utenrykninger? Hold gjenstanden i horisontal stilling ca. 40 cm. foran personens ansikt. Be personen om åholde hodet rolig, fokusere blikket på midten av gjenstanden, og bare følge gjenstandenmed øynene. Start fra nesehøyde og før gjenstanden oppover til personens øyne ser så høytsom mulig. Hold gjenstanden der i fire sekunder og senk den så til utgangspunktet.
Gjenta bevegelsen én gang.
Nystagmus kan forekomme ved inntak av alkohol, dempende stoffer, inhalerbare stoffer og
PCP.
3.8 MANGLENDE EVNE TIL Å SE I KRYSS
Denne testen avdekker svekkelse i koordinasjon.
En mindre gjenstand plasseres ca 40 cm fra personens nese. Informer personen om at du
kommer til å føre gjenstanden i en sirkel, for så å føre den inn mot neseryggen. Fortell at du
kommer til å berøre nesen med gjenstanden slik at ikke personen blir redd og trekker hodet
bakover under undersøkelsen.
Be personen om å holde hodet helt rolig og følge gjenstanden bare med øynene. Begynn
med å føre gjenstanden i en stor sirkel foran personens ansikt og observer om øynene
følger med gjenstanden. Før så gjenstanden langsomt ovenfra og inn mot personens
neserygg og hold den fast der i noen sekunder. Hvis begge øyne går inn mot nesen og
stopper der, klarer personen å se i kryss. Hvis derimot et øye glir bort fra nesen, isteden for
å se innover, er personen ute av stand til å se i kryss. Enkelte mennesker har vanskelig for å
se i kryss i edru tilstand uten å ha noen spesiell tilstand eller sykdom som kan forklare det.
Manglende evne til å se i kryss kan forekomme under påvirkning av alkohol, dempende
stoffer, flyktige løsemidler, PCP og cannabis.
3.9 PULS
Pulsfrekvensen kan i enkelte tilfeller gi oss en indikasjon på hva en person kan værepåvirket av. Ulike rusmidler kan påvirke pulsen på forskjellige måter, og dette kan være ettilleggsmoment ved vår vurdering.
Pulsen er arterienes rytmiske utvidelse og avslapning, og gjenspeiler trykkbølgene frahjertets pumpefunksjon. Ved å trykke lett på huden over en overfladisk arterie kan pulsentelles. Den mest anvendte arterie er den som befinner seg på innsiden av håndleddet, påsamme siden som tommelen. Det er store individuelle variasjoner i hvor overfladisk dennearterien ligger. Hos personer hvor den ligger dypt, kan det være vanskelig å kjenne pulsen idet hele tatt. Husk at de fingrene som undersøker også har pulserende arterier, og at det av og til kan være vår egen puls som kjennes (særlig hvis en bruker tommelen). Ved tvil, kan
det hjelpe å skifte stilling på fingrene og prøve igjen.
Pulsen angis som slag per minutt. Ofte telles antall pulsslag i 30 sekunder og verdien
multipliseres med to. En normal hvilepuls er gjerne mellom 60 og 90 slag per minutt. Det
er imidlertid en rekke tilstander og sykdommer, inkludert spenningen utløst av selve
undersøkelsen, som kan føre til at pulsen blir høyere eller lavere enn angitt. Rusmidler kan
også endre pulsfrekvensen idet lav puls (under 60 i hvile) kan forekomme under påvirkning
av dempende stoffer, mens høy puls (over 90 i hvile) kan være et resultat av stimulerende
stoffer, cannabis, hallusinogene stoffer og flyktige løsemidler.
3.10 DEN INTERNE KLOKKE
Denne testen undersøker tidsoppfatningen, og gjennomføres ved at personen som
undersøkes lukker øynene og så si fra når man mener det har gått 30 sekunder. Det skal
ikke gis beskjed om å telle, men bare finne ut når det er gått 30 sekunder. Personen bes
også om å åpne øynene når 30 sekunder er gått. Testen kontrolleres ved å bruk en klokke.
Dersom personen beregner tiden 10 sekunder langsommere eller raskere enn den reelle
tiden, sies det å foreligge sen eller rask tidsoppfatning. En person med rask tidsoppfatning
vil åpne øynene før 20 sekunder har gått, og tro at det har gått mye mer. En person med
langsom tidsoppfatning vil holde øynene lukket lengre enn 40 sekunder og tro at det har
gått mye kortere tid.
For rask tidsoppfatning kan forekomme under påvirkning av stimulerende stoffer.
For langsom tidsoppfatning kan forekomme under påvirkning av dempende stoffer.
3.11 ROMBERGS TEST
Dette er en balansetest. Personen skal først stå med begge bena på bakken, hæl mot hæl, ogstoretå mot storetå. Hendene skal henge rett ned langs sidene. Når testen startes skalpersonen strekke armene foran seg, lene hodet bakover, og til sist lukke øynene. Personenskal så forsøke å holde denne stillingen i 30 sekunder. Tiden tas fra personen lukkerøynene.
En variant av Rombergs test er ”skjerpet Romberg”, hvor personen skal stå i sammeposisjon som beskrevet over, men bare på ett ben.
Rusede personer får ofte problemer med å holde balansen i 30 sekunder. Dersom stillingenholdes i 30 sekunder nærmest uten å bevege seg, er det en sikker Romberg, som angirnormal balanseevne. Hvis man må forandre på kroppens stilling for å holde balansen, siervi at det er en usikker Romberg.
Usikker Romberg kan man finne under påvirkning av de fleste rusmidler, men noe mertypisk er det for dempende midler.
3.12 FINGER-NESE OG FINGER-FINGER TEST
Dette er koordinasjonstester. Ved finger-nese prøven skal man strekke armene ut frakroppen og holde denne stillingen. Deretter lukkes øynene og én finger fra høyre hånd føresrett til nesetippen. Bevegelsen kan gjentas 3-4 ganger, så fort som mulig. Gjenta medvenstre side, alltid med lukkede øyne.
Ved finger-finger prøven skal begge armene strekkes ut, øynene lukkes, og deretter føres enfinger fra hver hånd mot hverandre slik at de treffes foran nesen. Bevegelsen gjentas flereganger, så fort som mulig. Denne prøven er noe vanskeligere enn finger-nese prøven. Detvurderes om bevegelsene er målrettede, raske og treffsikre, eller langsomme, nølende ogusikre.
Usikker finger-finger eller finger-nese prøve kan man finne under påvirkning av de flesterusmidler, men er noe mer typisk for dempende midler.
Balanse og koordinasjon kan også undersøkes gjennom evnen til rett gange, og evnen til å
foreta en helomvending (180 0 ) under gange, uten å miste balansen.
3.13 BRUK AV BLOD OG URINPRØVER
Blod, urin, og for alkohol også utåndingsprøve, er de vanligste måter å sikre bevis forrusmiddelbruk.
Rusmidlene befinner seg vanligvis i blodet i kort tid etter inntak. Blodet fordelerrusmiddelet til de ulike vevene i kroppen. De viktigste virkningene utøves som nevnt ihjernen, men mange rusmidler vil også kunne påvirke andre deler av kroppen. Mangestoffer vil omdannes til mindre aktive forbindelser, og denne omdannelsen foregårhovedsakelig i leveren. I tiden etter inntak vil stoffene fjernes fra blodet og utskilles frakroppen. Utskillelsen kan skje gjennom svette, utåndingsluft, avføring og urin. Urin er denviktigste eliminasjonsmåten for de fleste rusmidler. Stoffene kan frigjøres fra kroppsvevenemed meget varierende hastighet, og til tider meget langsomt, slik at rusmidler elleromdannelsesprodukter av disse, kan gjenfinnes i urin i dager til uker etter inntak.
En urinprøve er således egnet for å påvise om et stoff er tatt inn. Imidlertid kan virkningeller påvirkning ikke vurderes ut fra en urinprøve alene.
I en blodprøve kan et stoff påvises i forholdsvis kort tid. Mengden eller konsentrasjonen avet stoff i blodet vil gjerne være relatert til mengden stoff i hjernen, slik at en blodprøve kanfortolkes i relasjon til påvirkning. Videre kan en blodprøve i større grad en enn urinprøvegi holdepunkter for når stoffet er tatt inn, og eventuelt i hvilken dose.
Det kan likevel være hensiktsmessig å ta urinprøve selv om saken primært gjelderpåvirkning i veitrafikklovens forstand, selv om en blodprøve vil være det viktigste i dennetype saker. En urinprøve kan gi viktig tilleggsinformasjon. Det tas derfor rutinemessigurinprøve sammen med blodprøve når det tas utvidet prøve ved mistanke om overtredelseav veitrafikkloven.
Tabell 2 gir en oversikt over påvisningstid for forskjellige stoffer etter inntak av vanlige
rusgivende doser.
STOFF
BLOD
URIN

3.14 GENERELLE INDIKASJONER PÅ MISBRUK
Tegn på begynnende eller etablert stoffmisbruk kan være vanskelige å tolke, særlig hos
ungdom. Ulike personer utvikler seg forskjellig opp gjennom ungdomsårene. Små ting som
kan vekke mistanke om at noe er galt fatt, behøver ikke å bety noe annet enn at barnet er i
ferd med å løsrive seg fra foreldrene, begynner å bli voksen, og ønsker å bestemme selv.
Slike generelle indikasjoner på misbruk kan inndeles i fire kategorier:
1) Forandringer i oppførsel og vaner
2) Fysiske forandringer
3) Funn av gjenstander i klær og på rom
4) Sosiale problemer.
1) Forandringer i oppførsel:
• Brå forandringer i adferdsmønstre.
• Tap av interesse for arbeid, skole, deltagelse i fritidsaktiviteter.
• Uventet eller påfallende skifte fra ellers faste omgangsvenner til mer sporadiske og
ubestemmelige miljøer som vedkommende ikke ønsker å gjøre ordentlig rede for.
• Mer hyppige og langvarige fravær fra hjemmet, også utover kvelden/natten uten å gi noe • Generelt inntrykk at fortroligheten til foreldre/arbeidsgiver/kollegaer blir dårligere.
• Øket oppfarenhet og irritabilitet.
• Spesielt pratsom utover det normale, men hopper fra emne til emne uten klar • Stadig bruk av langermede plagg selv i sterk varme.
• Økt pengebehov.
• Sterke meninger om, evt. latterliggjøring av, media eller "autoritetenes" fremstilling av
2) Fysiske forandringer:
• Vekttap. Dårlig matlyst.
• Kvalme og oppkast.
• Generelt redusert allmenntilstand.
• Kløe i ansikt og hals.
• Sterkt sammentrukne eller sterkt utvidede pupiller.
• Røde, blodsprengte og/eller tårefylte øyne.
• Stadig rennende nese.
• Merker etter nålestikk, arr og blåmerker, spesielt inne i albueleddet og
3) Funn av gjenstander i klær og på rom.
• Blodflekker eller spor etter dem i skjorteermene.
• Bomullsdotter. Oppsplittede, ubrukte sigarettfiltre.
• Ferdigkjøpte sigaretter som er blitt tømt for tobakksinnhold.
• Sprøyter, sprøytespisser, bøyde og sotete skjeer, sotete metallokk. Askorbinsyre (C-
• Kniver med sotete blad.
• Lommespeil og barberblader. Sammenrullede sedler eller “sugerørlignende” små • Tabletter med spesiell farge eller logo.
• Små fargede papirbiter med spesielle motiver.
• Små metallesker, “Kinderegg”, filmbokser, fyrstikkesker eller sigarettpakker brukes ofte • Sterk søtlig lukt som noen ganger forsøkes maskert med å brenne røkelse.
• Besittelse av mye penger. Skylder gjerne på at pengene oppbevares for andre.
4) Sosiale problemer:
• Holder ikke avtaler, kan tas i store og små løgner.
• Bagatellisere konflikter med skolen, hjem, arbeidsgiver, kamerater, politi, o.l.
• Samkvem med kjente misbrukere.
• Små tyverier gjerne av lett omsettelige gjenstander.
• Tiltagende “gi blaffen” mentalitet og negativ innstilling til generelle samfunnsmessige
4 GJENNOMGANG AV DE FORSKJELLIGE STOFFENE
4.1 KLASSIFISERING
Rusmidlene klassifiseres gjerne etter hovedvirkningene i dempende, stimulerende eller
hallusinogene stoffer. Mange stoffer har mer enn en virkning, og ulike klassifiseringer kan
derfor forekomme.
Figuren nedenfor gir en oversikt over hvordan stoffene forholder seg i forhold til
hverandre:
DEMPENDE
STIMULERENDE

HALLUSINOGENE

4.2 ALKOHOL
Alkohol er det mest utbredte og best kjente av alle rusmidler i Norge. Som rusmiddel har det en kompleks virkningsprofil karakterisert av både dempende og stimulerende symptomer. I sjeldne tilfeller kan alkohol også gi psykoselignende Utover rusvirkningen har alkohol en viss angstdempende, smertestillende,søvnfremkallende og generelt bedøvende effekt. Ved store doser kan hjernens pustesenter,og senteret som regulerer hjerte- og kretsløpsfunksjonen hemmes fullstendig. Dette betyren dødelig forgiftning.
Alkohol er i utpreget grad et rusmiddel med øket risiko for ukonsentrert atferd,
risikotaking, tap av ferdigheter og høy ulykkesrisiko, og bruken er ofte forbundet med
aggresjon og vold.
Det utvikles markert toleranse og avhengighet og abstinenssymptomene kan være meget
alvorlige.
Øket sosial kontakt og pratsomhet er vanlig. Kraftig rus kjennetegnes ofte av blodsprengte
øyne og snøvlende tale. Alkohol påvirker koordinasjon og balanse selv i moderate dose. I
kombinasjon med andre rusmidler kan det skje en gjensidig forsterkning av rusen.
Inntaksmåte: Drikke.
Varighet av rus: Ved inntak av alkohol vil ruseffekten inntre etter relativt kort tid (10-30
minutter) og vare i noen timer. Det forbrennes en fast mengde alkohol per time (ca. 0,15
promille per time), og derfor kan varigheten av alkoholrus i større grad enn for andre
rusmidler, være avhengig av dosens størrelse.
4.3 INHALERBARE STOFFER
(LØSEMIDLER OG GASSER)
Til denne gruppen hører flere ulike stoffer som kan fremkalle rus. Rusen vil gjerne ligne stimulerende trekk. De inhalerbare stoffene er ofte sammensatte produkter som har det tilfelles at de inneholder en eller annen flyktigkomponent. De kan grovinndeles i tre kategorier: Løsemidler, aerosoler og gasser.
Flyktige løsemidler omfatter et stort antall produkter som er industrielt fremstilt til uliketekniske formål i samfunnet. Vanlige løsemidler som sniffes er lim, bensin, tynner, malingm.m. Misbruk av denne typen stoffer er utbredt, og er karakteristisk for spesielle miljøer,og da særlig blant unge mennesker.
En aerosol er en væske som foreligger i en finfordelt dråpeform. Væsken oppbevares undertrykk sammen med en eller flere drivgasser. Det vanligste og mest kjente eksempel påaerosoler er en sprayboks. Når et slikt produkt anvendes, sprayes væsken ut i en finfordeltform (spraytåke/aerosol) sammen med drivgassen. Den aktive komponenten i slikeprodukter kan ha ulike egenskaper, hvorav noen er egnet til å fremkalle en form for ruseller påvirkning. I tillegg kan også drivgassen(e) ha slike egenskaper.
Blant gassene er butan (lightergass) mest utbredt med hensyn til misbruk. Også anestetiskegasser (medisinske produkter som brukes som bedøvelsesmiddel) kan misbrukes. Dettegjelder eter, kloroform og lystgass.
Rusen fra løsemidler er som nevnt relativt lik alkoholrus. Vanlige symptomer kan være
snøvlende tale, svimmelhet, samt blodsprengte og blanke øyne som er spesielt ømfintlige
for sterkt lys. Personen kan være pratsom og kontaktsøkende, men oppførselen vil ofte
være mer voldsom og vill sammenlignet med alkohol. Koordinasjon, balanse og
muskelkraft svekkes. Desorientering og forvirring kan forekomme, likeså tendens til å ta
sjanser. Ved inntak av store doser kan det oppstå hallusinasjoner. Enkelte
inhalasjonsteknikker kan føre til surstoffmangel og besvimelser. Lukt av det inhalerte
middel vil ofte sitte i klær, ansikt eller på hendene. Noen stoffer etterlater seg sterk og
tydelig lukt.
I høye doser kan inhalerbare stoffer påvirke respirasjonssenteret i hjernen med døden til
følge. Et direkte overdosedødsfall er relativt uvanlig blant sniffere, men likevel er akutte
dødsfall ingen sjeldenhet. Hovedårsaken til disse dødsfallene synes å være
hjerterytmeforstyrrelser, særlig ved sterk fysisk aktivitet under rusen. En annen årsak er
bevisstløshet som følge av selve stoffet, eller for lav oksygentilførsel. En slik bevisstløs
tilstand kan medføre ytterligere respirasjonshindring med døden til følge.
Betydelig toleranse og avhengighet kan utvikles i forhold til inhalerbare stoffer, men noen
alvorlige abstinenssymptomer synes ikke å forekomme.
Inntaksmåte: Inhalasjon. Alle disse stoffene inntas ved sniffing. Løsemidlene inntas ved at
man enten sniffer inn gass fra væsken direkte, eller ved at man dynker en klut med væske
("dynket") og sniffer fra denne. Ved å fordele væsken i en klut øker man fordampningen og
får mer stoff i seg. Dersom væsken har et høyt damppunkt kan man anvende varme for å
øke fordampningen. For å konsentrere inntaket og hindre at mesteparten forsvinner opp i
luften kan væsken eller kluten has i en beholder (plastpose e.l.) hvor man inhalerer direkte
fra åpningen. Aerosoler og anestetiske gasser er emballert under trykk og kan doseres etter
ønske ved hjelp av en ventil.
Varigheten av rus: Ruseffekten av et enkeltinntak varer fra 15 til 45 minutter, mens de
dempende effektene kan sitte igjen adskillig lengre.
4.4 BENZODIAZEPINER
Benzodiazepinene er typisk dempende stoffer.
Legemidler innen denne gruppen brukes som sovemedisiner, som beroligende medikamenter og mot angst. Benzodiazepinene er syntetiskfremstilte legemidler. Virkningene kan dels ligne alkohol, og de har også mye til felles med barbituratene (se nedenfor). I medisinsksammenheng har benzodiazepinene stort sett erstattet barbituratene, i hovedsak på grunn avat den anses for tryggere. Benzodiazepiner påvirker i mindre grad pustesenteret og erdermed mindre giftige ved overdose. Imidlertid er de avhengighetskapende også i vanligebehandlingsdoser. Ved jevnlig bruk over tid kan det opptre en viss toleranse, ogabstinensplager hvis bruken opphører. Vanlige abstinenssymptomene kan være angst,søvnløshet, svetting og muskelsmerter.
Benzodiazepiner brukes ofte i tillegg til, eller som erstatning for andre rusmidler. De virker
søvnfremkallende, angstdempende og beroligende, muskelavslappende og krampestillende.
Enkelte ganger kan de også gi motsatte reaksjoner med opphisselse, forvirring og
aggresjon, og dette gjelder antagelig i særlig grad for flunitrazepam (Rohypnol). En rekke
ferdigheter kan være betydelig svekket, selv etter inntak av normale medisinske doser.
Hemning av korttidshukommelsen er vanligvis fremtredende.
Benzodiazepiner som er registrert i Norge:
Diazepam (Stesolid, Valium, Vival), oxazepam (Alopam, Serepax, Sobril),
alprazolam (Xanor), nitrazepam (Apodorm, Mogadon), flunitrazepam (Flunipam,
Flutraz, Rohypnol), klonazepam (Rivotril), og andre benzodiazepin-lignende stoffer:
zopiklon (Imovane), zolpidem (Stilnoct), zaleplon (Sonata).
Inntaksmåte: Tabletter. De kan ev. knuses, løses opp og injiseres intravenøst.
Varighet av rus: Ved inntak av tabletter inntrer effekten etter 30 til 60 minutter. Virketid er
nokså lang, fra ca. 4 timer til mer enn ett døgn.
4.5 BARBITURATER
Barbituratene er uttalt dempende stoffer. De ble utviklet til bruk som sovemedisin. På grunn av deres avhengighetskapende effekt og uttalt toksisitet (giftighet) er den medisinske brukenetter hvert blitt sterkt redusert.
Dempende stoffer utøver en generell hemming av hjernefunksjoner. De mest fremtredendesymptomer ved inntak av moderate mengder, er svekket koordinasjon og balanse, samtlangsomme, trege bevegelser. Barbituratene har søvnfremkallende, beroligende ogkrampestillende virkning. Med økende doser påvirkes bevissthetsgraden, og de deler avhjernen som styrer automatiske og ubevisste funksjoner som f.eks. puste- og hjerteaksjon.
Påvirkning av pustesenteret medfører en høy dødelighetsrisiko ved overdose eller vedblanding med andre dempende stoffer. Kronisk bruk fører til avhengighet og abstinens nårbruken opphører. Etter langvarig bruk av høye doser kan abstinenssymptomer bli megetalvorlige med forvirring og kramper.
Barbiturater anvendes i medisinsk sammenheng i Norge hovedsakelig som narkosemidlerog til behandling av epilepsi.
Aktuelle registrerte barbiturater i Norge: Fenemal, Fenobarbital, Mysoline, Barbital.
Inntaksmåte: Tabletter (finnes også som injeksjonsvæske). Tablettene kan også knuses oginjiseres.
Varighet av rus: Ved inntak av tabletter inntrer effekten etter 30 til 60 min., og vedinjeksjon etter mindre enn ett minutt. Barbituratene nevnt ovenfor har en meget langvirketid, og forblir i kroppen opptil flere døgn.
4.6 OPIOIDER
• Små pupiller, ingen/liten lysreaksjon.
• Stor fare for dødelig forgifting.
vanlige symptomer på opiatrus. Itillegg kan kvalme og eventuelt oppkast være fremtredende. Et også typisk lett gjenkjennelig tegn er uttalt kløe, mest iansikt og hals, og bittesmå pupiller. Ved økende dose reduseres bevissthetsnivået, slik atpersonen vil være vanskelig å vekke. Hemningen av pustesenteret i hjernen kan være såsterk at det inntrer respirasjonstans og død. De såkalte overdosedødsfall, ellernarkotikadødsfall, er nesten uten unntak en følge av opioider, ofte i kombinasjon medandre dempende midler.
Opioidenes hovedegenskap i medisinske sammenheng er smertelindring. De brukes somsmertebehandling ved moderate og sterke smerter, og som smertestillende midler underkirurgiske inngrep.
Opioider har uttalt avhengighetspotensiale, og et typisk abstinensbilde kan opptre nårbruken avsluttes. Vanlige abstinenssymptomer er smerter i hele kroppen, depresjoner,utvidede pupiller, skjelving, gjesping og gåsehud, rennende nese og øyne, rastløshet, diaréog intenst tvangspreget ønske om å innta mer stoff. Slike symptomer kan inntre 8-12 timeretter siste inntak, og kan vedvare i opptil 10 dager, med en topp etter 2-3 dager.
Opioidbrukere utvikler raskt en betydelig toleranse overfor de fleste opioidvirkningene.
Dosen må derfor gradvis økes for å oppnå samme ruseffekt. Det utvikles også toleranseoverfor virkningen på pustesenteret, slik at personene som har brukt opioider en stund, kaninnta doser som ville være klart dødelige for en som bruker det for første gang. Ved noendager til ukers avhold fra stoff inntrer det et gradvis tap av denne toleranseevne, og entidligere vanlig dose kan være dødelig. Det utvikles ikke signifikant toleranse overforopioiders virkning på pupillstørrelse, og i liten grad i forhold til kvalme.
Aktuelle opioider i bruk i Norge: Opioider er en samlebetegnelse på en rekke forskjellige stoffer som enten kommer fraopiumsvalmuen (Papaver somniferum), eller som har tilsvarende virkninger. De kan delesinn i tre grupper: De naturlige, de halvsyntetiske og de syntetiske. De kan også deles ilovlige og ulovlige. Denne siste deling har lite med stoffenes medisinske egenskaper ågjøre, og er mer et produkt av tradisjoner.
De naturlige opioidene kalles også opiater, og fremstilles fra opiumsvalmuen som vesentligdyrkes i landene Myanmar (Burma), Laos og Thailand (Det gyldne triangel), i Iran,Afghanistan og Pakistan (Den gyldne halvmåne) og i Tyrkia og Libanon. Det er også en del dyrking i sør- og mellom-amerikanske land. De vanligste opiatene er opium, morfin og
kodein.
Halvsyntetiske opioider er stoffer som lages med et naturlig opioid som utgangspunkt. Det
mest kjente er heroin som fremstilles med morfin som råstoff.
Syntetiske opioider er stoffer som er laget uten noe naturlig råstoff. I denne gruppen finnes
dekstropropoksyfen, fentanyl, metadon, petidin, ketobemidon, pentazocin og buprenorfin.
Alle opioider har omtrent de samme hovedegenskaper, med enkelte unntak.
MORFIN er et legemiddel som er i utstrakt bruk ved en rekke medisinske tilstander.
Registrerte morfin preparater i Norge: Morfin, Dolcontin, Kapanol.
Inntaksmåte : Tabletter, mikstur, stikkpiller og injeksjonsvæske. Tablettene kan knuses og
injiseres.
Varighet av rus: Vanligvis 3-4 timer. Noen av tablettformene har virketid på opptil 12
timer.
KODEIN er et lovlig produsert stoff som er langt mindre potent enn morfin og har stor
utbredelse som behandling av middels sterke smerter i kombinasjon med paracetamol.
Kodein brukes også alene til behandling av hoste.
Registrerte kodein preparater i Norge: Kodein, Paralgin forte, Pinex forte, Codalgin
forte.
Inntaksmåte: Tabletter, mikstur og stikkpiller. Tablettene kan knuses og injiseres.
Varighet av rus: Vanligvis 3-4 timer.
HEROIN er det mest brukte ulovlig opioid i misbrukssammenheng i Norge. Det ble første
gang fremstilt i 1878 i den hensikt å produsere en ikke-avhengighetsskapende erstatning for
morfin. Det kjemiske navnet på heroin er diacetylmorfin, og det omdannes raskt til morfin
når det blir inntatt. Avhengighetspotensialet er noe større enn for morfin.
Inntaksmåte: Heroin finnes vanligvis i form av hvitt løst pulver eller brunt klumpete
pulver. Begge to kan inhaleres, røykes blandet med tobakk i sigarettform eller i vannpipe,
eller kan varmes opp og dampen inhaleres. Den foretrukne inntaksmåte for å få maksimal
virkning av hver dose er intravenøs injeksjon. For å injiseres, må heroinpulveret løses opp i
vann som varmes opp. Det vanligste er å bruke en bøyd skje og en lighter under. Heroinet
som er i form av brunt pulver kan ikke løses i vann med mindre en syre er tilsatt. Noen
dråper sitronsaft, vitamin C eller eddik kan bukes til dette formål.
Varighet av rus: Rusen inntrer ca. 30 sekunder etter inntak ved de ovennevnte
inntaksmåter, og varer i noen timer.
DEKSTROPROPOKSYFEN er et lovlig produsert stoff meget lik kodein og brukes også i
kombinasjon med paracetamol.
Registrerte dekstropropoksyfenpreparater i Norge: Aporex.
Inntaksmåte: Tabletter. De kan knuses og injiseres.
Varighet av rus: Noen timer.
METADON er et lovlig produsert stoff. Har egenskaper som gjør at det brukes til
behandling av heroinmisbrukere. Lang virketid opptil 1 døgn.
Registrerte metadon preparater i Norge : Metadon, som er tilgjengelig gjennom
metadonprosjektet for behandling av heroinmisbrukere enkelte steder i landet.
Inntaksmåte: Tabletter, mikstur og inj.væske.
FENTANYL er et lovlig produsert stoff med en meget kraftig smertestillende effekt. Det er
i den sammenheng faktisk flere ganger mer effektivt enn både morfin og heroin. Brukes på
sykehus i forbindelse med kirurgiske inngrep. Det er laget en rekke legale og illegale
fentanylderivater, de sistnevnte er en type såkalte ”designer drugs” med en smertestillende
effekt som er flere tusen ganger høyere enn for morfin.
Registrerte fentanyl preparater i Norge: Durogesic Depotplaster (plaster som sakte frigjør
stoffet som absorberes gjennom huden og som varer i 3 døgn), Leptanal, Rapifen,
Sufenta.
Inntaksmåte: Injeksjon.
Varighet av rus: Fra minutter til opp til 1 time.
PETIDIN er et lovlig produsert stoff som har de samme rusende og dempende virkninger
som morfin, men gir, p.g.a. andre spesielle egenskaper, i mye mindre grad små pupiller.
Brukes til behandling av sterke smerter.
Registrerte petidinpreparater i Norge: Petidin.
Inntaksmåte: Injeksjon, stikkpiller.
Varighet av rus: Ca. 3 timer.
KETOBEMIDON er et lovlig stoff som også brukes i behandling av sterke smerter
Registrerte ketobemidonpreparater i Norge: Ketogan, Ketorax.
Inntaksmåte: Tabletter, injeksjonsvæske og stikkpiller. Tablettene kan også knuses og
injiseres.
Varighet av rus: 3-4 timer.
PENTAZOCIN er også et lovlig stoff som ligner på buprenorfin. I høye doser fører det til
mindre grad av påvirkning av pustesenteret enn morfin. I høye doser kan det videre gi
ubehagelige følelser og hallusinasjoner isteden for den typiske opiat-eufori eller velvære.
Det kan også føre til milde abstinenssymptomer hos brukere av andre opiater, og er
antagelig også mindre egnet til misbruk.
Registrerte pentazocin preparater i Norge: Fortralin.
Inntaksmåte: Injeksjon, stikkpiller.
Varighet av rus: 6-8 timer.
BUPRENORFIN er et lovlig stoff som brukes til behandling av sterke smerter. Ved bruk
av større doser kan stoffet delvis reversere virkningen av andre opioider slik som heroin og
metadon, og kan derved utløse en mild abstinensreaksjon hos personer som har brukt andre
opioider. Stoffet regnes også for å være mindre farlig med henblikk på overdosering.
Registrerte buprenorfin preparater i Norge: Temgesic, Subutex.
Inntaksmåte: Injeksjon eller små tabletter som løses opp under tungen.
Varighet av rus: 6-8 timer.

4.7 CANNABIS
• Røde øyne, store pupiller, høy puls.
som felles betegnes cannabinoider. Detviktigste av disse er delta-9-tetrahydrocannabinol, forkortet THC.
Det er dette stoffet som i hovedsak gir rus. Det finnes flere forskjellige produkter fra
Cannabis sativa, nemlig marihuana, hasjisj og cannabisolje. Disse representerer ulike
foredlingsgrader av plantematerialet.
Marihuana er tørket blad- og stilkmateriale uten noen form for foredling.
Hasjisj eller cannabisharpiks er et raffinert produkt hvor den THC-rike plantesaften eller
harpiksen er oppkonsentrert, og sammen med deler av cellulosematerialet er presset til
plater eller klumper. Hasjisj er egentlig ikke noe enhetlig produkt, men kan varierer i farge,
konsistens, lukt og form avhengig av tradisjon, klimatiske forhold og fremstillingsmetode.
Cannabisolje er en mer konsentrert form hvor plantesaften er ekstrahert fra
cellulosematerialet med et løsemiddel, som så dampes inn til et seigtflytende, oljelignende
produkt.
I Norge er hasjisj det mest utbredte illegale rusmiddel. All hasjisj importeres fra utlandet.
Det brukes også en del marihuana, enten i form av importert eller selvdyrket vare.
Cannabis gir både dempende og hallusinogene symptomer. Det har blitt hevdet at rusen
skal være innsiktsgivende. Det vil si at den skal åpne for en ny forståelse av ting og
hendelser rundt vedkommende. Man blir mer åpen og sosial, ofte med en fjollete oppførsel
og hyppige latteranfall. Sansene virker skjerpede, og sanseintrykk kan virke annerledes,
men personen er hele tiden klar over at disse forandringene skyldes stoffinntak og ikke er
reelle. Dette gjør at man sjelden har skremmende opplevelser (bad trips) under rusen, noe
som forekommer ved bruk av mer typiske hallusinogene stoffer.
Konsentrasjonsevne og korttidsminne blir kraftig påvirket, og tidsoppfatningen forstyrres.
En vil ofte ha vanskeligheter med å utføre oppgaver som består av flere trinn, og også
vansker med utføre flere oppgaver samtidig. Ved bilkjøring kan det skje at man
konsentrerer seg om kjøringen, men f.eks. overser rødt lys eller stoppskilt. Man er ellers
fullt bevisst disse forhold og har som oftest en tendens til å kjøre saktere. Ekte
hallusinasjoner, eller sansebedrag som oppfattes som reelle uten å være det, kan
forekomme ved høye doser over lang tid. Aggresjon er sjelden. Øket hjertefrekvens og
redusert blodtrykk er vanlige fysiske tegn. Utvidelse av blodkarene kan gi seg til kjenne
ved røde øyne. Videre er munntørrhet og søthunger vanlige symptomer.
Cannabis gir liten toleranseutvikling, noe avhengighet, og abstinenssymptomene synes ikke
å være alvorlige.
Langtidseffekter av cannabisbruk kan være av både fysisk og psykisk art. Det synes å være
øket risiko for lungekreft og andre lungesykdommer. Forekomsten av psykiske
langtidseffekter, inkludert det såkalte "amotivasjonssyndrom", er mer omdiskutert.
Langtidseffekter med noe reduksjon av intellektuelle ferdigheter er bedre dokumentert.
Intensivt misbruk kan resultere i paranoide tilstander og psykoser, men disse vil oftest være
av forbigående karakter.
Overdosedødsfall er ikke rapportert ved ren cannabisbruk.
Inntaksmåter: Den vanligste inntaksmåten for cannabis er røyking. Virkestoffet i cannabis
er ikke løselig i vann, og dette begrenser mulige andre inntaksmåter. Cannabisproduktene
kan også spises. I mange land har man en tradisjon for bruk av disse som kryddertilsats i
mat og bakeverk.
Varighet av rus: Ruseffekten kommer allerede 8-10 sekunder etter at røyken er inhalert,
med en topp etter ca. 20-30 minutter. Fortsetter man å røyke vil effekten vedvare. Etter 2-4
timer er rusen av et engangsinntak normalt over, selv om andre dempende symptomer kan
registreres opptil 24 timer senere. THC lagres i kroppens fettvev i lang tid etter et inntak,
og omdannelsesstoffer fra THC kan påvises i bl.a. urin opptil flere uker senere.
4.8 AMFETAMIN
Amfetamin og beslektede forbindelser ble • Rastløs, ukonsentrert, pratsom.
nesetetthet. De ble senere brukt også som medisinske bruken er kraftig redusert etter • Overvurderer ferdigheter, tar sjanser.
at avhengighetspotensialet ogbivirkningene har blitt kjent. Amfetaminer har i dag svært begrenset medisinsk anvendelse, men kan forskrives til behandling avnarkolepsi (sovesyke) og, paradoksalt nok, ved visse typer hyperaktivitet.
Ulovlig fremstilling er helt dominerende. Amfetamin har lenge vært et av de mestmisbrukte illegale rusmidler i Norge. Amfetamin er i ren form et hvitt pulver, men illegalekvaliteter er ofte gule, brune eller rosa.
Amfetamin er et typisk stimulerende stoff. Rusen kjennetegnes av en følelse av velvære,energi, pratsomhet og øket aktivitet. Uro, forvirring, skjelving og noen ganger panikk ogtankeforstyrrelser kan forekomme selv i lave doser. Tørste, appetittløshet og diaré ervanlig. Store pupiller kan forekomme, men vil ikke alltid foreligge. Pupillenes reaksjon pålys pleier å være sen. Høy puls, høyt blodtrykk og øket kroppstemperatur er andre typiskeeffekter.
Etter inntak av noe høyere doser er springende tankegang (tankene fullføres ikke før man erover i en helt annen tankerekke), ukonsentrert adferd, og følelse av å ha en stor fysisk ogmental kapasitet ikke uvanlig. I noen tilfeller kan depresjon og irritabilitet forekomme.
Sterk svetting, feber, kramper, brystsmerter (evt. hjertekrampe) og kraftig forhøyet
blodtrykk er fysiske manifestasjoner av store amfetamininntak. Hjerneblødning og akutte
forstyrrelser av hjerterytmen kan føre til døden.
Hallusinasjoner kan forekomme, særlig etter gjentatt bruk av store doser. En
amfetaminpsykose er ofte preget av paranoide forestillinger (forfølgelsesvanvidd), som kan
føre til ukontrollert og voldelig adferd. Tvangspregede meningsløse handlinger kan utføres
gjentatte ganger. Ved disse psykotiske episoder er brukeren vanligvis orientert for tid, rom
og egen identitet, men tankegangen og tolkningen av realiteten er svært avvikende.
Ved sammenhengende bruk utvikles det raskt toleranse for ruseffektene. Dosen må økes
stadig for å oppnå ønskede effekter, inntil man når et tak hvor man ikke får effekt selv ved
ytterligere doseøkning. Noen dagers pause vil da være nødvendig. Det er ikke uvanlig at
amfetamin brukes sammenhengende over flere dager, såkalt “run” eller “kjør”, nærmest
uten søvn, og med hektisk aktivitet. En slik periode vil gjerne følges av et opphold i
misbruket med abstinenssymptomer og utmattelse, eventuelt depresjon, også kalt “crash”. I
crashfasen er det vanlig å ty til dempende stoffer (for eksempel benzodiazepiner) for å roe
seg ned og for å få sove mest mulig. Amfetamin har et høyt avhengighetspotensiale.
Registrerte amfetaminer i Norge: Ritalin Dexamin
Inntaksmåte: Amfetamin og derivater forekommer i form av pulver, gjennomsiktige
krystaller (Ice) eller tabletter og kapsler (de ulovlige fremstilte har ofte en vond lukt). De
kan spises og inhaleres, men intravenøs injeksjon er også meget vanlig.
Varighet av rus: Flere timer
4.9 KOKAIN
bladene blitt brukt av de innfødte for å • Overvurderer ferdigheter, tar sjanser.
inneholder mindre enn 1% kokain.
Kokain anvendes svært sjelden som lokalbedøvelse i medisinsk sammenheng (ved øye og øre-nese-hals-sykdommer), men harutover det ingen medisinsk anvendelse.
Kokain er også et typisk stimulerende stoff, og effektene ligner på amfetaminets. Rusenkarakteriseres av en intens følelse av velvære, øket energi, og øket selvfølelse. Brukerenoppfatter seg selv som mentalt skarpere, har kontroll over situasjonen, er pratsom, aktiv ogsprudlende. Blodtrykket stiger, pupillene blir store og sultfølelsen forsvinner.
Ved lave (og ikke ved høye) kokainnivåer i blod, kan enkle fysiske og mentale oppgaverutføres raskere enn i edru tilstand. Det er imidlertid ikke tilfelle ved utførelse avkompliserte oppgaver som for eksempel kjøring. Brukeren vil ha tendens til å ta sjanser ogovervurdere egne evner.
Enkelte ganger er rusen dominert av angst og uro. Etter inntak av store doser kan det inntre
skjelvinger, rastløshet og paranoide symptomer, og en toksisk psykose som for amfetamin,
kan også inntre etter gjentatt bruk. Høye doser kokain kan ha en direkte toksisk effekt på
hjertet, som kan føre til blødninger, rytmeforstyrrelser og død. Kramper og lammelse av
respirasjonssenteret kan også forekomme.
Det utvikles vanligvis lite toleranse overfor kokain, abstinenssymptomene er mildere enn
for amfetamin. Kokain kan imidlertid føre til sterk avhengighet.
Et mindre kjent naturlig stimulerende stoff er khat, en plante som ligner cocaplanten m.h.t.
effekter. Bladene tygges og effekten er svært mild sammenlignet med kokain.
Inntaksmåte: Kokain er et fint hvitt pulver som egner seg til både inhalasjon og injeksjon.
Den kan også foreligge i en variant som tradisjonelt har vært billigere enn kokain, kalt
crack som er mer klumpete i utseende og som er egnet til røyking.
Varighet av rus: Rusen varer ca. 30 til 40 minutter
4.10 ECSTASY
Ecstasy er et ulovlig fremstilt syntetisk stoff som er beslektet med amfetamin.
lang rekke andre substanser faller gjerne • Farlig ved sterk fysisk aktivitet.
også innunder ecstasy-begrepet, hvoravde to vanligste er MDA og MDEA. I tillegg finnes et stort antall kjemisk beslektede stoffer som per i dag er noe mindre utbredtenn de tre nevnt ovenfor.
Ecstasy har både stimulerende og hallusinogene egenskaper, dvs at rusen kan tilsvarestoffer som både amfetamin og LSD.
Ved inntak av en vanlig brukerdose er den stimulerende virkningen dominerende. Detinntrer en følelse av oppstemthet og økt energi samt redusert tidsfølelse. Appetitten ogtrettheten reduseres. Sansene blir skjerpet og alt oppleves som positivt. Ofte oppnås etbedre selvbilde. Ekte hallusinasjoner forekommer vanligvis ikke ved små doser.
En økning av dosen gjør de hallusinogene egenskaper mer fremtredende og risiko forforvirringstilstander øker betydelig. Ekte hallusinasjoner, ofte fulgt avforfølgelsesforestillinger og desorganisering av tankegangen som ved LSD bruk, kanforekomme.
Ecstasy har i de siste årene blitt popularisert i forbindelse med “house parties” eller“raves”, fester i store lokaler hvor man danser hele natten. Kombinasjonen av sterk fysiskaktivitet og bruk av Ecstasy har vist seg å være meget uheldig. Ecstasy vil i seg selv føre tiløket puls, øket blodtrykk og øket kroppstemperatur. Fysisk aktivitet forsterker dissefaktorene ytterligere, slik at resultatet kan bli en betydelig belastning spesielt på hjerte og kretsløp. Dødsfall som følge av hjerteinfarkt eller hjerneblødning har forekommet ved slike
tilfeller, også hos unge personer uten kjent sykdom fra før. Kraftig økning av
kroppstemperatur, eller heteslag, og forstyrrelse av væskebalansen med tendens til
uttørking antas å bidra ved forgiftninger.
Langvarig bruk synes forbundet med risiko for langvarige psykiske lidelser som
angstplager, depresjoner og tankeforstyrrelser.
Ecstasybruk er forbundet med betydelig risiko for psykisk avhengighet. Toleranse
forekommer, men det synes ikke å være alvorlige abstinensreaksjoner ved sporadisk bruk.
Etter mer kontinuerlig bruk, kan det oppstå et sykdomsbilde preget av utmattelse og
utslitthet som etter langvarig amfetaminbruk.
Inntaksmåte: Ecstasy pleier å foreligge i form av tabletter eller kapsler ofte med sterke
farger og påført karakteristiske symboler og tegn. Den vanligste inntaksmåte er å spise
tablettene, men stoffet er vannløselig og de kan injiseres intravenøst. Det kan også røykes.
Varighet av rus: Ved vanlig tablettinntak, vil ruseffekten inntre etter omtrent 30 min. og
kan vare i ca. 4-8 timer.
4.11 LSD
ulovlig syntetisk stoff som er nokså lett å brukes til forskning.
Stoffet er meget potent, 50 til 100 mikrogram (1 gram=1 million mikrogram) er nok til en brukerdose. Det finnes ofte i formav små papirbiter impregnert med stoffet, men forekommer også blant annet i form avdråper og tabletter.
LSD er et typisk hallusinogent stoff. Hovedsymptomet ved LSD-rus er sansebedrag.
Vanligvis er brukeren klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan i stunder havansker med å forstå hva som er sansebedrag. Former og farger på objektene forandrer seg.
Vanlige kjente tanker eller situasjoner får uante meninger. Man kan ha følelse av å ”semusikk” eller ”høre farger” (synestesier). Oppfatningen av tid forandrer seg hele tiden.
Atferden kan være uforutsigbar, med fare for å foreta farlige og ukontrollerte handlinger.
Dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og ofte skjelving inntrer tidlig i rusens forløp.
Pupillene pleier å være store.
I noen tilfelle kan hallusinasjonene oppfattes som svært skremmende av brukeren. Slike“bad trips” har gjerne sammenheng med vedkommendes psykiske tilstand, forventninger tilrusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige. Enkelte ganger kan en LSD doseutløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder (alvorlig sinnslidelse med sanseligeinntrykk og tankegang som ikke er forankret i realiteten, samt ingen sykdomsinnsikt) .
Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av hallusinogener er såkalte “flash backs”. Det
betyr at man en viss tid etter bruk (opptil flere måneder senere), får en plutselig og
kortvarig gjenopplivelse av rusen uten et nytt stoffinntak. Effekten er ofte veldig intens og
kan være et betydelig faremoment dersom man befinner seg i en situasjon som krever full
konsentrasjon.
Tilsvarende virkninger som LSD har psilocybin fra spiss fleinsopp (Psilocybe
semilanceata) som vokser vilt i Norge. Også meskalin fra kaktusen peyote som vokser i
Mellom-Amerika har lignende egenskaper.
Det utvikles raskt toleranse for LSD. Avhengighet er sjelden forekommende. Ingen
alvorlige abstinenssymptomer.
Inntaksmåter: De fleste hallusinogener inntas ved spising. LSD foreligger dryppet enten på
små, fargerike papirbiter eller på små tabletter som kan legges i munnen slik at virkestoffet
absorberes gjennom slimhinnene i munnhulen, eller svelges og absorberes gjennom
veggene i mage-/tarmkanalen. Andre inntaksmåter er lite kjent selv om stoffet også kan
være egnet for injeksjon eller røyking.
Den vanligste inntaksmåte for naturlige hallusinogener er ved å spise hele planten eller
deler av den, enten i fersk eller i tørket form, eller å drikke ekstrakter fra planten.
Varighet av rus: Effekten av LSD inntrer gjerne etter 30-60 minutter. Hallusinasjonenes
effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 4-6 timer og kan
registreres opptil 12 timer etter inntaket. Effekten av et meskalininntak kommer gjerne etter
1-2 timer og kan vare opptil 10-12 timer. Ved bruk av psilocybin kommer effekten noe
raskere og er over etter 3-6 timer.
Det er ikke registrert overdosedød ved bruk av LSD alene.
4.12 PCP
Det kjemiske navnet for dette stoffet er betegnelser på stoffet.
PCP ble utviklet på 50-tallet som et narkosemiddel. Bruken ble begrenset pga. forekomsten av hallusinasjoner ogtankeforstyrrelser ved oppvåkning fra en PCP-narkose hos voksne mennesker. Det kanfremdeles anvendes til narkose av dyr. Andre lovlige PCP-lignende stoffer som ketamin(Ketalar) brukes i dag hos mennesker i narkosemedisin, og på en noe mer eksperimentellbasis i smertebehandling.
Fremstilling av PCP trenger lite utstyr og ikke spesielt store forkunnskaper. Illegalproduksjon forekommer. Her i Norge er det foretatt svært få beslag av stoffet så langt.
PCP har både hallusinogene, stimulerende og dempende effekter. Rusen er karakterisert
ved å starte med hallusinasjoner og tankeforstyrrelse, hvilket kan forekomme selv med de
aller minste påvisbare stoffmengder i blod. Ved økende mengder, inntrer det i tillegg
påvirkning av balanse og koordinasjon, samt sterke og uforutsigbare reaksjoner i form av
angst, panikk, sinne og aggresjon mot seg selv eller andre. Hvis mengden stoff i blodet
øker ytterligere, kan det inntre redusert bevissthet, kramper, koma og død.
Den ulovlige fremstilt PCP kan til tider være forurenset med varierende mengder cyanider
som oppstår under fremstillingen. Disse er meget giftige.
PCP er sterkt avhengighetsskapende på linje med opiatene. Abstinenssymptomene kan
være alvorlige. Det er antagelig lite toleranseutvikling.
Registrerte PCP-lignende stoffer i Norge: Ketamin, Ketalar injeksjonsvæske
Inntaksmåte: Ulovlig fremstilt PCP kan forekomme i form av piller eller pulver, og kan
dermed både spises, røykes og injiseres.
Varighet av rus: Ca. 4-6 timer, men enkelte symptomer kan henge igjen opptil 24 timer.
4.13 BLANDINGSRUS
Som tidligere nevnt, er bruk av flere enn ett rusmiddel meget vanlig. Grunnen til atmisbrukerne inntar flere rusmidler samtidig kan for eksempel være:• Forsterke og/eller forlenge rusen ved å bruke stoffer med lignende virkning (for eksempel benzodiazepiner og alkohol).
• Dempe ubehagelige bivirkninger fra det ene stoffet ved å innta en annen type stoff (for eksempel demper angsten fra amfetaminer med benzodiazepiner).
I tillegg til frivillig blandingsrus, må man også ha in mente den “ufrivillige” blandingsrussom brukere av ulovlige fremstilte midler ofte er utsatt for. Stoffene som kjøpes på gaten erofte betydelig utblandet, og det er heller ikke uvanlig at det er blandet inn andre (billigere)stoffer for å få stoffmengden til å “vokse”, eller for å dekke over varer av dårlig kvalitet.
Selv om brukeren tror at det er kun et stoff som er blitt tatt inn, kan det i virkeligheten dreieseg om mange, og kanskje ingen av dem er det som egentlig skulle være der.
Eksempler på dette er heroin blandet med stryknin eller benzodiazepiner. Kokain kanblandes med amfetamin eller amfetaminderivater. PCP kan være blandet i Ecstasy ellerLSD, osv.
Det skal også presiseres at det ikke er slik at man ved å innta et stimulerende stoff kanforbedre prestasjonen som er blitt redusert pga. inntak av et dempende stoff. Selveruseffektene (hukommelse, vurderingsevne, sjansetaking, koordinasjon og balanse) kan blisterkere ved å blande to eller flere rusmidler, selv om deres hovedvirkning er av motsattkarakter.

Source: http://www.retretten.no/storage/tegn_symptomer_fhi.pdf